Trip report
Flyselskap: KLM (A321neo) og Air France (A220-300 og 777-300)
Feb 2026
Kabinklasse: Business → First Class (La Première)
Avreise: OSL (via AMS og CDG)
Destinasjon: HND (Tokyo Haneda)
Antall poeng: 54 000 + CT
Skatter & avgifter: 1 602 kr
Oppgradering: 29 717 kr (varierer med tid, rute og ledig kapasitet)
Skribent:
Daniel
Total opplevelse
Eventyret begynner en fredag ettermiddag i midten av januar. Etter flere måneder uten luft under vingene og generelt få spennende bonusreiser, faller blikket på en reise til Tokyo med KLM og Air France bare noen få uker frem i tid. Etter litt frem og tilbake dukker det også opp en komplett returrute med SAS. Til tross for at mottoet er «book first, tenk etterpå», går det helt til mandag ettermiddag før jeg bestemmer meg for å trykke på den magiske knappen. Smått utrolig er ruten fortsatt tilgjengelig.
Billettene bookes, poengene trekkes, hotellet reserveres, og det er bare å begynne å glede seg. Ruten innebærer en i overkant kort transfer i Amsterdam, men både KLMs nye A321 og Air Frances knallbra A220-300 er med på reisen, dette blir knall. (Tripreporten fokuserer imidlertid i hovedsak på strekningen CDG-HND, av årsaker som etter hvert nok er ganske åpenbare).
Hele 777-300-flåten til Air France skal etter hvert få nye kabiner, men på den aktuelle avgangen flys det fortsatt med den gamle kabinen. Jaja, selv den gamle kabinen er jo på nivå med det beste enkelte av konkurrentene har å by på. Av egen erfaring vet jeg dessuten at Air Frances «soft product» er veldig bra, særlig med avreise fra hjemmebasen i Paris.
Noen dager før avreise sjekker jeg for moro skyld den ledige kapasiteten. Det ser ut til å være mye ledig, og ingen av setene helt fremst er solgt ennå. Det hadde jo vært moro med en oppgradering? Basert på ryktene skal man imidlertid ha flaks for å få et slikt tilbud, og man bør helst ha høy status i Air France-KLMs eget bonusprogram.
Om morgenen dagen før avreise gjør jeg meg klar til å sjekke inn i appen. Jeg ønsker et av bulkhead-setene på rad 9, som ikke blir tilgjengelige før innsjekkingen åpner. De er ikke like suverene i den gamle kabinen som i den nyrenoverte, men de er fortsatt svært private, ettersom rad 9 mangler midtseter.
Først litt klabb og bab der appen ikke vil la meg sjekke inn. En omvei via appen løser imidlertid problemet. Men så er det noe annet som lyser mot meg: «Upgrade your experience».
Jeg går på nytt inn i setekartet, scroller helt frem til fronten av flyet, og jammen meg er det mulig å oppgradere til Air Frances sagnomsuste førsteklasse, La Première. Pulsen stiger. Skal jeg faktisk få krysset av det ultimate punktet på bucketlisten? Haha, den prisen var jo litt voldsomt?
Jeg har hørt at Air France bruker kraftige algoritmer, så kanskje prisen går ned etter hvert? Dagen går, og jeg sjekker appen jevnlig. Plutselig er det bare ett sete igjen, samtidig som prisen har steget i stedet for å gå ned. Har algoritmene lurt meg trill rundt? Kan det rettferdiggjøres å bruke så mye penger? Nei, det kan jo egentlig ikke det, men …
Etter mye frem og tilbake, og oppmuntrende ord fra både fjern og nær, bestemmer jeg meg like etter klokken 21.00. YOLO – her skal det oppgraderes.
Først feiler oppgraderingen på mobilen. Jeg får ikke betalt. Er jeg for sent ute? Neida. Etter å ha dratt frem PC-en går prosessen sin gang, og etter en liten stund lyser et nytt boardingkort mot meg. Denne gangen med «La Première» skrevet i knallrødt.
Hjelpes meg. Nå gledes det.
Annonse
Om BonusSok.no
- Det nyeste verktøyet som nå har blitt lansert er BonusSok.no hvor du enkelt kan søke på SAS og SkyTeam bonusreiser og med helt ny funksjonalitet som f.eks. et nyttig weekendsøk på SAS og Tur/Retur reiser med SkyTeam!
- Registrer deg og få gratis tilgang i 24 timer
Husk å registrere at du er blitt henvist fra EuroBonusguiden eller Facebook-gruppen SAS EuroBonusjeger.
Innsjekkingen ved Air France-skranken er lite seremoniell. «Mange kolli? Vil du ha boardingkort?» er det eneste agenten spør om. Litt skuffende, men vi er jo ikke så gode på fanfare i Norge, så det får gå. Men boardingkort skal jeg selvfølgelig ha, alltid.
Vi spoler raskt frem til like etter boarding i Amsterdam. Purseren kommer bort og sier: «Monsieur, you have a connecting flight in Paris to Tokyo? Yes, someone will meet you at the gate. Take your time and enjoy, it is after all La Première.» Jadda, sånn skal det være når man tross alt har brukt en liten formue på å oppgradere.
Ved ankomst CDG begynner moroa på ekte. Idet jeg går ut av flydøren, står purseren klar til å overlevere meg til min helt egne LP-vertinne. Den meget elegante franske Céline stråler som en sol. Jeg har en mistanke om at purseren har sladret om at jeg så ganske oppglødd ut da La Première ble nevnt tidligere. Céline gjør i alle fall sitt for at opplevelsen skal bli så bra som mulig.
Inn i terminalen? Nei, ikke i det hele tatt. Her skal vi ut gjennom en sidedør, ned en trapp og inn i den ventende Porschen. Jeg blir informert om at den vanlige La Première-loungen dessverre er under oppussing, og at de derfor har åpnet en midlertidig lounge ved innsjekkingsområdet. Dette visste jeg heldigvis fra før. Den opprinnelige loungen er åpen frem til klokken 14.00 og tydeligvis hele søndagen, men er ellers under ombygging (Den er i publiserende øyeblikk imidlertid ferdig renovert og klare til å ta imot de heldige).
Vi må likevel innom politiet, som holder til i den opprinnelige loungen, for passkontroll. Dette er unnagjort på to minutter mens jeg venter i bilen. Deretter kjører vi forbi et flott utvalg av widebody-fly som står på rekke og rad. Hvor skal alle disse flyene? Hvem vet, jeg skal i alle fall til loungen.
På veien blir vi enige om at jeg gjerne vil være først om bord når tiden er inne. Noen minutter senere blir jeg geleidet inn gjennom en dør, opp en heis og inn i det aller helligste.
Egen restaurant, loungeområde, toaletter og dusj. Til og med to private suiter som kan reserveres for ytterligere 3 500 euro per stykk. Men hvorfor skulle jeg gjøre det? De eneste andre passasjerene befinner seg inne i en av disse suitene, så jeg har resten av loungen for meg selv.
«Your flight is not for another five hours. Enjoy our late lunch menu.»
Céline ser litt tankefull ut og spør om hun kan få låne passet og boardingkortet mitt igjen, mens jeg blir vist til et bord.
«Can I get you something to drink, Monsieur? Some champagne?»
Ja takk. Man er da i Frankrike.
Vel vitende om at det venter et festmåltid om bord også, klarer jeg å begrense meg til en cæsarsalat til forrett, etterfulgt av piggvar. Utrolig delikat. Hovedretten er dessuten såpass moderat i porsjonsstørrelsen at man fint kunne tillatt seg én til.
Før den første retten treffer bordet, kommer imidlertid Céline tilbake. Boardingkortet er byttet ut, og jeg får overlevert den røde mappen som et boardingkort til La Première selvfølgelig skal ligge i.
Etter den sene lunsjen trekker jeg over til loungeområdet. Det man ikke får i den midlertidige loungen, er et eget område med hvilestoler og Sisley-spaet, som normalt er en del av opplevelsen. En liten lur hadde for så vidt ikke gjort noe, men spaet er vanligvis fullbooket flere dager i forveien uansett, så med en oppgradering i siste liten kan man derfor neppe forvente å få en time der (ryktet tilsier imidlertid at kapasiteten skal ha blitt doblet etter ombyggingen).
Til tross for at La Première-hotlinen tidligere på dagen hadde beklaget at det ikke var noen dusj tilgjengelig, viser det seg at dette likevel er fullt mulig. Tre egne dusjrom står klare. Sisley-produkter, Dyson-hårføner, badekåpe, slippers og nok håndklær til en middels stor familie hører med.
Dersom dette er den midlertidige loungen, lurer jeg virkelig på hvordan den «ekte» loungen er. Her mangler det ikke mye. Skikkelig vanntrykk og god ventilasjon er det også.
Er det noe å trekke for, må det være at møblene i loungeområdet ser mer behagelige ut enn de faktisk er, og at de noe overraskende ikke klarer å blande en simpel Martini. Nuvel, vi lider ingen nød av den grunn.
Ikke lenge etter kommer Céline tilbake. Det er på tide å reise ut til flyet. Det skal også bemerkes at jeg fortsatt er den eneste passasjeren i denne delen av loungen. I restauranten sitter det imidlertid nå et lite knippe passasjerer som senere skal vise seg å være mine medpassasjerer på reisen til Tokyo.
Vi går gjennom den private sikkerhetskontrollen.
«No, Monsieur. Leave your electronics. Only liquids need to be taken out.»
Deretter går turen ut til nok en Porsche. Fem minutter senere står vi under jetbroen ved gate L48. Céline trykker litt på en iPad, og 28 sekunder senere kommer klarsignalet.
«Are you ready to work out, Monsieur? We unfortunately do not have an elevator.»
Vel, det er det minste problemet. Følelsen av å sveve opp trappen er påtagelig.
Vel fremme ved flyet, F-GSQA, står ikke mindre enn fire personer klare til å ta imot meg. Styrmannen beklager at kapteinen ikke er tilgjengelig for å ønske meg velkommen, ettersom han er opptatt med å kontrollere maskinen før avreise. Javel, ok, la gå for denne gang. Vi får klare oss med en styrmann, en purser og de to ekstremt profesjonelle La Première-flyvertinnene.
Det er likevel Céline som følger meg hele veien til setet, før hun ønsker meg god tur og på gjensyn.
Kabinen er satt opp i en 1-2-1-konfigurasjon og utført i de samme elegante gråtonene som loungen. Det røde pleddet som ligger klart i setet, bidrar samtidig med litt farge. Selve setet er en enorm lenestol som kan justeres i alle retninger. De av oss som ikke har altfor lange bein, setter også pris på at hele stolen kan flyttes i lengderetningen for å komme nærmere fotstøtten på motsatt side.
Fotstøtten er for øvrig utstyrt med setebelte og kan dermed brukes som sete dersom man ønsker å invitere noen på middag underveis. Vindusplassene har hele fire vinduer til rådighet. Disse er utstyrt med elektronisk styrt skjerming som kan heves og senkes i to nivåer.
Mellom setet og vinduene er det en konsoll som inneholder leselys, to digre oppbevaringsrom og det helt enorme bordet. I oppbevaringsrommene finner man blant annet hodetelefoner fra Denon, selvfølgelig med aktiv støykansellering. TV-skjermen måler 24 tommer.
Mot midtgangen er det gardiner som går hele veien fra tak til gulv, og som skaper en privat sfære helt ulik noe annet jeg tidligere har vært heldig nok til å reise gjennom luften med.
Det er bagasjeoppbevaring i taket over vindussetene. Her lagres også bagasjen til passasjerene i midtsetene, noe som kan skape en litt merkelig situasjon dersom de må hente noe mens du sover ved vinduet, ettersom de da må inn bak gardinet ditt. Heldigvis er det også en diger skuff tilgjengelig under skjermen. Der hadde jeg alt som var kjekt å ha lett tilgjengelig under flyvningen. Det hadde tydeligvis også mine medpassasjerer, for dem så jeg ikke noe mer til før like før landing.
Det er dessuten to toaletter forbeholdt den fremste kabinen. Det ene deles riktignok med cockpit, uten at dette på noe tidspunkt var problematisk. Air France har også en smart løsning: Ett blikk opp på konsollen i taket, og man ser umiddelbart om toalettene er opptatt eller ledige. Det som derimot mangler der oppe, er individuelle luftdyser. Ettersom kabinen ble holdt relativt varm, hadde det vært kjekt å ha.
Når det er tid for hvile, hentes det frem en memory foam-madrass og en pute av helt fantastisk kvalitet. Også La Première har sine grenser, viser det seg, for det var ikke mulig å kjøpe med seg puten hjem. Sengen er tett opp mot to meter lang og omtrent 75 centimeter bred.
Dynen er også særdeles behagelig, men i en litt for varm kabin ble den nesten for mye av det gode. Da kom pleddet virkelig til sin rett. På grunn av tidspunktet for flyvningen hadde jeg ikke noe ønske om å sove altfor lenge, men tre timer med uforstyrret søvn var det minste problem i en slik komfort, selv for en dårlig flysover som meg selv. Resten av turen går med til å se serier og nyte livet. Man vet jo aldri når man er så heldig igjen neste gang.
Menyen på denne flyvningen er komponert av verdens mest stjernedekorerte kvinnelige kokk, Anne-Sophie Pic, og menyen er, ikke veldig overraskende, omfattende. Hele ti retter skal man gjennom dersom man går for full pakke, og det er flere valgmuligheter på de fleste av dem. Noen av valgene er også så vanskelige at det rett og slett ikke er mulig å nøye seg med bare én.
Klokken nærmer seg 23.00, så matlysten er ikke helt på topp, men her er det bare å gjøre sitt beste. Bordet dekkes etter alle kunstens regler, og moroa begynner med den eneste riktige starten på en lang flyvning på første klasse: kaviar. Alle flyselskaper har sin egen vri på denne, og hos Air France serveres den med pisket krem smaksatt med vodka og lime. Meget vellykket.
Deretter følger supperetten. Siden Tokyo er destinasjonen, faller valget på miso. Denne etterfølges av en liten kreasjon bestående av blekksprut og tang. Muligens ikke kveldens beste treff, men spennende er det likevel.
Det viser seg at bare to av de fire passasjerene fortsatt er våkne. Med like mange flyvertinner som våkne passasjerer går det ikke mange sekundene fra et fat er tomt til det blir ryddet bort. Akkurat hvordan de får med seg statusen bak de lukkede gardinene, vites ikke, men det er vel noe av magien ved La Première?
Etter en bitteliten pustepause blir sprudlevinen byttet ut med en deilig hvit burgunder, og like etter trylles kveldens hovedrett frem: vaniljebraisert oksekjake med rødvinssaus og skolissepoteter. Hvor disse franske kokkene henter inspirasjonen sin fra, kan man lure på, men det smaker uansett himmelsk. Franske oster er et must, og disse skuffer absolutt ikke.
«Hvilken dessert ønsker De, Monsieur? En «sky av sjokolade» eller en pæreterte?»
Ehm, hvem klarer vel å velge her?
«Kan jeg få begge?»
«Selvfølgelig, men da må De fortelle meg hvilken De likte best når De er ferdig.»
En liten armagnac fra samme fødeår som meg selv blir servert ved siden av.
Fasiten på hva som smakte best, er at kombinasjonen av den litt syrlige pæren fra terten og sødmen fra sjokoladeskyen var uimotståelig god.
«Jeg har to til, Monsieur?»
Eh, ja … nei. Jeg tror vi setter streken der.
Måltidet avsluttes med en deilig kopp te, som også gir ro i sjelen.
Noen timer før landing begynner jeg utrolig nok å bli litt sulten igjen. Når jeg trykker på knappen, går det ikke mange sekundene før både flyvertinnen og purseren stikker hodet inn gjennom gardinet for å spørre hva de kan bistå med.
Det er alltid spennende å se hvilken tilnærming de ulike flyselskapene har til hvilke måltider som skal serveres på lange flyvninger. Jeg skal likevel innrømme at det føles litt spesielt at måltid nummer to er frokost når flyet lander klokken 19.30 lokal tid. Nåja, franskmennene elsker å gjøre ting på sin egen måte, og når de gjør det så til de grader bra, er det lite å klage på.
Bordet dekkes nok en gang. Te, juice og de deiligste franske bakverkene med syltetøy ved siden av dukker opp. Deretter kommer en skål med yoghurt sammen med delikat krydret frukt. Når disse deilighetene er fortært, dukker reisens siste rett opp. Jeg har valgt omeletten, som passer minst like godt til kveldsmat som jeg tror den ville gjort til frokost.
Crew & serviceDet er egentlig ikke så mye mer å si. Fra man lander i Paris og hele veien til Tokyo, blir man ivaretatt av ekstremt profesjonelle mennesker som har som mål å gjøre opplevelsen så god som overhodet mulig.
På bakken blir man tildelt en egen «LP-host» som følger deg gjennom hele opplevelsen, enten det er fra innsjekkingen på CDG eller fra det øyeblikket flydøren åpnes etter flyvningen fra stedet reisen begynte.
Om bord er det to ansatte som tar seg av maksimalt fire passasjerer. I tillegg bistår også flyvningens purser ved behov.
Ved ankomst blir man møtt av en personlig eskorte som sørger for at også den siste delen av reisen foregår så sømløst som mulig.
Alt i alt en førsteklasses opplevelse av de sjeldne.
Air France har et solid utvalg av filmer, serier og musikk. I tillegg har man et «moving map» som kan tilpasses etter eget ønske. I La Première får man en 24-tommers skjerm, og i sidekonsollen finnes det også en fjernkontroll der man blant annet kan følge med på kartet.
Støykansellerende hodetelefoner fra Denon er tilgjengelige, i tillegg til en vanlig hodetelefonutgang dersom man heller ønsker å koble til sitt eget headset.
Air Frances nye sikkerhetsvideo er også verdt å følge ekstra nøye med på. Den er god underholdning i seg selv og så erkefransk som det er mulig å få det.
👝 Amenity kit
Det mangler sjelden på fasiliteter når man flyr på første klasse, og La Première er intet unntak. Når man kommer om bord, ligger tøflene klare. De er pakket inn i en praktisk pose som også kan brukes til å oppbevare skoene i, sammen med et lite skohorn.
Like etter at jeg hadde satt meg, kom flyvertinnen bort med et amenity kit i en svært luksuriøs innpakning. På innsiden skjulte det seg de vanlige tingene, som øyemaske, ørepropper og annet småplukk. Favoritten er nok den stilige pennen med den vingede sjøhestlogoen Air France er kjent for.
I tillegg inneholdt settet diverse hudpleieprodukter fra Sisley. Disse ble på denne turen en fin reisegave til min bedre halvdel, som var hjemme mens jeg fløy halve verden rundt i luksus av en annen verden.
Etter hvert dukket også en pysjamas fra franske Jacquemus opp. Den er svært behagelig og kommer nok til å holde minnene i live lenge etter hjemkomst, nå som den har fått plass i pysjamassamlingen.
Det siste utvalget av praktiske småting finner man inne på toalettene. Her var det lagt frem tannbørster, i tillegg til at hudkrem og sminkefjerner var tilgjengelig for dem som hadde behov for det.
KONKLUSJON
Air France La Première 777
Til slutt er det kanskje én ting dere lurer på: Var dette verdt det?
Vel, det kommer an på hvordan man velger å regne. Prislappen, spør dere? Prisene varierer avhengig av rute og tilgjengelighet. Det store internett opplyser at de gjerne ligger på rundt 1 500–3 500 USD, kanskje enda litt høyere.
Denne aktuelle dagen var prisen like under 30 000 blanke norske kroner, unektelig en svært solid prislapp.
Opplevelsen, derimot? Ubetalelig.
Dette er virkelig toppnivå, og jeg unner alle poengjegere å få oppleve det minst én gang i løpet av poengkarrieren. Og legger man sammen flytiden og de mange timene i loungen, finnes det tross alt en rekke andre ting som koster langt mer per time enn denne turen gjorde …
👍
Det beste
Sømløsheten. Ingen venting, ingen køer, ingenting.
Servicen og kvaliteten, både på bakken og i luften, overgår det aller meste.
👎
Det Dårligste
Det er ikke til å stikke under en stol at dette er dyrt.
Nå som man har prøvd den midlertidige loungen og den utgående kabinen, lurer man jo veldig på hvordan den nye opplevelsen er. Det er bare å begynne å spare …
Total opplevelse