Har du ikke bankkort med bonusopptjening? Da er du med og betaler for at andre får reise langt og nærmest gratis helt foran i flyet.
Glem trange seter, lange køer, plastglass og masse bråk neste gang du skal reise langt.
Det er «bare» å punge ut 20.000 til 100.000 kroner for en flyreise, så slipper du ubehagelighetene.
Alternativt kan du oppnå det samme ved å svi av bonuspoeng og noen hundrelapper i skatter og avgifter, slik Aftenposten skrev om for noen dager siden.
Men mens flyselskapene har strupet mulighetene for bonusopptjening fra billetter på økonomiklasse, finnes det knapt en lovlig bransje igjen som ikke tilbyr å slenge med noen poeng dersom du velger å være kunde hos dem: Hotellkjeder, restauranter, leiebilfirmaer, betalingskort, banker og selskaper som selger strøm, biler, underholdning, dingser, klær, aviser og briller.
Hvordan kan dette være lønnsomt? Hvem er det egentlig som betaler for bonusreisen?
Flyselskapene gjør god butikk av å selge bonuspoeng
Når kunden kjøper en bonusreise har poengene selv tatt seg en rundtur i et helt eget økosystem, en slags parallell pengeverden på siden av kroner, dollar, euro og pund.
Jakten på poenget med denne artikkelen starter hos pressesjef Knut Morten Johansen i SAS.
– Eurobonus-poeng er god butikk for flyselskapet. SAS’ partnere kjøper bonuspoeng av SAS for å kunne tilby det til sine kunder, svarer Johansen.
Johansen forteller at medlemsmassen er doblet på kort tid, etter at Stortinget i 2013 gjenåpnet muligheten for opptjening av bonuspoeng i Norge.
– Våre partnere gjør det til en sunn økonomisk forretning å kjøpe poeng av oss som deres kunder kan opptjene på ordinært forbruk, sier han.